Vidunderlig!!

Av og til tenker vi over spørsmålet hva er meningen med å leve? Men hvis du har kommet så langt i din tankerekke, har du allerede fastslått et faktum, at du lever!! Ja for tenk litt over det der, du lever faktisk!! Og akkurat det er jo helt utrolig, vidunderlig og fantastisk!!

Jeg vet ikke hvor mye du har tenkt over disse ordene jeg nettopp ga deg. Det er noen av de sterkeste adjektivene vi har. En dag i min ferie gikk det plutselig opp for meg hva disse adjektivene betyr. Utrolig sier at noe er så spesielt at du ikke vil tro det en gang. Vidunderlig betyr ikke bare at noe er underlig men det er vid-underlig der vid betyr ekstra mye underlig og kjempeunderlig. Fantastisk betyr at det er like underlig og utrolig som fantasi, ja sier vi at noe er fantastisk betyr det at det er noe som vi ikke kan tro kan skje i virkeligheten, men som bare kommer ut i fra vår villeste fantasi.

Vi er hekta på fantasi-litteratur. Vi elsker Harry Potter og Ringenes herre, nettopp fordi det er noe nytt, noe fantastisk, noe underlig og utrolig. Vi synes det er underlig at Jesus sto opp fra de døde. Ja selve ordet under som underlig kommer i fra, forbinder vi med Jesu under, mirakler og helbredelser. Vi synes det er utrolig at en tryllekunstner tryller frem en kanin fra en hatt.

Men er det ikke like utrolig, vidunderlig, mirakuløst og fantastisk at vi lever. Er det ikke like underlig at vi kan løfte hånda vår helt automatisk som at Harry Potter kan fly på en sopelime. Er det ikke helt fantastisk at vi kan se og høre og spise og leke og tenke og føle og hoppe og le og smile og gråte og snakke og danse og ja rett og slett leve. Selv om alt dette er gamle egenskaper som vi har kunnet gjort fra tidenes morgen er det fortsatt like underlig som at en tryllekunstner drar ut en kanin fra en hatt, ja til og med mer underlig og utrolig. Mange synes det er utrolig å kunne snakke med folk fra Kina over internett, men det er minst like underlig at du kan snakke med mor eller far, ja tenk at du i det hele tatt har en mor og en far, det er i allefall underlig. Det er bare det at vi er så vant me alle undere som omgir oss overalt. Vi er ikke som små barn som går rundt og peker på alt det vi ser og tenker oi et hus, oi en bil, oi en mann, oi en jente, oi en blomst, slike ting synes ikke vi er underlige fordi vi er så utrolig vant med det.

Jeg tror vi skulle fått øynene opp for alle de undrene som skjer rundt oss. En trenger ikke lese Harry Potter for å oppleve fantasi og spenning. En trenger ikke gå i kongeparken for å få magiske øyeblikk. Ikke det at det er noe gale å gjøre det heller, for all del. Men de samme opplevelsene kan du faktisk få hvor enn du går og står og snur deg hen. Disse mirakuløse undrene finnes overalt, du må bare lære deg verdsette dem for det de er verdt. Hele verden er magisk. Hele Guds skaperverk er som en magisk tryllekunst der Gud er den stolte tryllerkunstner. Han har trukket oss opp fra den svarte flosshatten og dratt oss opp i lyset av hans skaperverk, vi er alle som kaniner som hopper rundt i hans skaperverk. Men det som er så synd er at så alt for mange av oss egentlig er klar over hva vi hopper rundt i. Og i det hele tatt at vi hopper rundt. At vi faktisk lever i dette underet av en verden. Hver dag krever vi mer og mer for å bli fornøyde og glade, nytt dataspill, dyre ferier, masse spenningsbøker, krimserier på tv, høyere og større berg og dal baner, mer sol, vi krever og krever og krever. Tenk hvis vi bare kunne gledet oss over det faktum at vi faktisk lever.

De fleste av oss hadde funnet det uvanlig merkverdig, ja helt utrolig underlig hvis Harry Potter hadde dukket opp sprut levende i blant oss, tatt en tur på sin supre Firebolt på Viking stadion og forhekset fotballen til en gyllen snitch. Da hadde vi spurt hverandre Hvordan kunne en fantasifigur som oppsto i hodet til JK Rowling plutselig kunne stå midt i blant oss som et sprut levende menneske? Men tenk nå litt lenger, er ikke du selv en slik Harry Potter? Er ikke du også en slik fantasifigur som har oppstått i Guds hode, ja faktisk i Guds bilde, for så plutselig og komme ut som et sprut levende menneske her på jorda? De fleste av oss ville nok funnet det vid-underlig og fantastisk hvis noen merkelige skapninger, noen romvesen fra en annen planet en dag hadde satt føttene sine på jordas overflate. Men er ikke også vi slike merkelige skapninger, er ikke også vi noen romvesener? Vi er ikke mer normale vi enn noen grønne marsmenn, vi er bare så vant med oss selv at de fleste av oss ennå ikke har oppdaget at de er et slik underlig romvesen.

Få øynene opp folkens, for dere lever faktisk! Og hvis du nå har forstått det, at du faktis er en sprut levende person, da skal du få lov å spørr hva som er meningen med livet, men vit først hvor vidunderlig det faktisk er at du lever.

Brumlehilsen fra Jokeren (må si at dette innlegget er sterkt preget av tanker fra boka Kabalmysteriet av Jostein Gaarder, og jeg anbefaler alle til å lese denne boka!!)